God Jul!

Savner snøen aldri så lite, men jul blir det alikevel!
God jul alle sammen=)

Hvor bør fokuset vårt ligge?

I disse tider er de aller fleste av oss opptatt med juleforberedelsene; med kakebaking og gavehandel. Likevel tror jeg mange ha fått med seg at faren for at vi ikke vil få noen hvit jul i år blir større og større, ettersom den store kvelden nærmer seg og regnet fortsatt høljer ned. Det er derfor med stor glede jeg ser at spørsmålet om miljø og klimaendringer blir satt på dagsorden.

Debatten rundt miljøet vårt er en debatt som dreier seg rundt større ting enn om vi går en hvit jul i møte. Det er et spørsmål om hvems interesser som skal stå først i køen, det er et spørsmål om solidaritet og mest av alt er det et spørsmål som handler om vi er villige til å gjøre de endringene som er nødvendige for å få klimaet vårt på rett kjøl igjen.

Grunnen til at dette er et spørsmål om solidaritet er at miljøproblemene er noe som rammer globalt, ikke lokalt. Og mest av alt rammer det de som lever i fattigdom og de som lever langs havet. Det rammer de som mister hjemmene sine fordi havoverflaten stiger, de som ikke har penger til å starte på nytt, eller ikke har noe sted å dra. Mest av alt rammer det de som nesten ikke har deltatt i forurensningen. Rettferdig? Nei. Solidarisk? Langt ifra.

Uten å dra alle under en kam, vil jeg si litt om medias dekning av denne saken. Vi er nemlig, ikke overraskende, litt uenige rundt dette spørsmålet. Ikke om hvorvidt det bør være på dagsorden, men om hvilket fokus en bør ha når vi angriper en slik sak. Mange journalister har vært opptatt av å gi denne saken et personlig fokus. Som om klimaproblemene kun handler om at folk er for dårlige til å kildesortere søpla si eller å bruke plastposene flere ganger. Klart dette er viktige tiltak, få, om noen, er uenige i det. Men når GD får det til å virke som om folk er mest opptatt av om isbjørnen kommer til å lære seg å svømme, går de vel langt. Det gjør de i forrige ukes Ufokus.

Det er viktig å se på hvordan hver enkelt kan bidra til å ta vare på miljøet, men problemene vi står ovenfor i dag er først og fremst et strukturelt problem. Vi har et samfunnssystem som setter økonomisk vinning foran et bærekraftig miljø. Det hjelper, men det hjelper altfor lite å kildesortere, når grunnlaget fra starten av er feil.

Ta som eksempel bygginga av gasskraftverk. Problemet er ikke at vi har for lite energi, det ligger i at vi har en samfunnsstruktur som byr opp til overforbruk. Hvorfor er det slik at det blir tiltatt 4 år med CO2 utslipp, når det nesten ikke finnes noen mennesker verden over som tjener på at jorda vår utsettes for enda mer klimautslipp? Fordi noen mennesker tjener penger på det. Der må vårt fokus i klimakampen ligge!

Da jeg fant Kunt Nærum på glyptoteket

Neeeeeeeeeeeei!!

Gjemmer seg under dyna til verden er i balanse igjen

Når noen andre bestemmer

Jeg har nettopp satt meg ned foran datan og skal egentlig skrive ei innledning om åffer feministisk sjølforsvar bør inn i skolen. Jeg ut vinduet og ser snøen falle og legge seg som et hvitt teppe over hele byen. Jeg kan ikke unngå å få et lite snev av julestemning. Så begynner jeg å tenke på de som ikke kommer til å få ei ålreit jul i år. Jeg tenker nemlig på alle de 85 asylsøkerne på Ringebu statlige mottak som fra og med 31. desember må finne seg til rette på et helt nytt sted fordi mottaket de bor på skal legges ned. Jeg tenker på all den usikkerheten de har opplevd og at de, av alle fortjener ei julefeiring fylt av trygghet og glede. Jeg tenker på hvor urettferdig det er at de må bruke romjula på å pakke, ta farvel med gode venner, med et sted de har blitt kjent med og kanskje til og med kaller hjemme.
Så blir jeg sint. Jeg blir sint fordi at ingen har spurt de om de vil flytte?! Jeg blir sint fordi vi har et system som først og fremst tenker økonomi framfor mennesker. Og jeg blir sint fordi jeg føler en utrolig følelse av avmakt. Sannsynligvis i likhet med folka som bor på asylmottaket. De har jo ikke fått være med på å bestemme det her. Og hadde de fått det hadde framtida med sikkerhet sett annerledes ut. For den følelsen av avmakt er helt rettmessig. Det er nemlig ikke vi som bestemmer. Det er noen andre.
Men det betyr ikke at det er sånn det skal funke, åpenbart. Vi må gjøre avmakt om til makt men det kan kun skje ved at vi tar den!

Vi trenger mye Thousand Island

Etter å ha liggi på latsida når det gjelder å oppdatere bloggen min førte regjeringas utspill om CO2 deponering på gasskraftverk til akutt skrivekløe.
Nå har regjeringa inngått en avtale med Statoil som sier at de ikke trenger å fikse CO2 rensing før 4 år etter gasskraftverket er bygget. Dette er et tydelig signal om hva som prioriteres, forholdet til Statoil går framfor en real miljøpolitikk.

Det er helt tydelig at SV, som egentlig har politikk mot CO2 forurensende gasskraftverk, blir fullstendig overkjørt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Ap er ikke akkurat kjent for å ha en miljøpolitikk som glitrer.

I tilegg strider dette mot regjeringens egen Soria Moria erklæring som sier følgende:
”Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner skal basere seg på CO2 fjerning”

Et sted er grensa nødt til å gå. Uansett hvor mye Thousand Island man tar på, er det ikke digg å svelge kameler. Det gjelder i alle fall når de er store som hvaler.

Argumentasjonen fra de som meiner det er viktig at vi fortsetter å være i regjering er at alternativet er så mye verre. Hva slags argumentasjon er det? En er da i regjering fordi en meiner en kan utrette noe og SV har faktisk klart å få igjennom noen bra saker, men likevel. Man går ikke inn i regjering for å være bremsekloss, man gjør det fordi man vil være byggekloss for noe bedre. En politikk vanlige folk tjener på og det håper jeg er det eneste vi får se framover.

Endelig!

Da jeg ikke trudde sommerens vakreste eventyr kunne bli bedre, da kom Lazze Ohlyz opp på scenen, satte i gang med sin fantastiske Marxist-lenistiske dansbandmusikk og tok hele sommerleiren med storm. Og nå, er de ute med skive. Bestill den
her

La oss alle finne gudinnen i oss!

Tilbake fra to fantastiske uker med Sus sommerleir og Öya festivalen titter jeg litt rundt på nettavisene for å se hva som har skjedd i verden de siste ukene. Ikke at det har vært vanskelig å få med seg at Israel bomber Libanon sønder og sammen, men det er kjekt å se hva mer som har skjedd. Jeg titter innom VG sin side og etter å ha skrollet lett forbi Branns gullplan og en skadeskutt bjørn møter jeg denne teksten ”Slik gjør du han vil etter deg”. Under har de, femina.no, plassert ei dame som sleiker en kar i øret.
Jepp, femina.no har skjønt hva det dreier seg om. Hele tiden blir jenter fortalt hva som skal til for at vi skal være lykkelige og føle oss fullkomne som kvinner, aller helst skal vi finne gudinnen i oss, dette ved hjelp av vibrerende barberhøvler. Vi skal spise den riktige maten, gå med de riktige klærne, vi må se sånn og sånn ut på håret, bruke sminke, men aller helst skal vi se ut som vi ikke har på noen likevel. I tilegg til det her, som det ikke var nok, blir vi til stadighet fortalt hvordan vi skal oppføre oss. ”Hvordan vet du om han liker deg”, ”Hvordan få drømmemannen” , ”er du en bra date?”. Som om gutten er den optimale og vår jobb er å tilpasse oss. Ta en titt innom et random gutteblad og du finner ikke en artikkel som er i nærheten av å handle om hvordan man skal ta seg bra ut på date eller hvordan man finner ut om jenta liker deg. I stedet finner du artikler om biler og krig, kanskje litt jakt og er du popper det opp ei dame der ett sted så er hun sannsynligvis der for å pynte en bil.

Hurra for Italiensk høyesterett

På tross av at de har avgjort mange saker i feil rettning, kan det se ut som at de begynner å få opp øya! En seier for Italienske kvinner iallefall, ta en titt her!

Og jeg skal aldri skrubbe gulv=)

Sommerens vakreste eventyr!

Klokka er 08.33, jeg har vært ”våken” i 1 time og 33 minutter. Jeg har fått meg sommerjobb hos fylkesmannen hvor jeg tar telefonen når folk ringer for å spørre om hesteslipp, delingsloven og andre spennende saker som folk velger å bruke sommeren til. Da jeg våkna i dag, presis kl.07.00 våkna jeg til fuglesang og deilig solskinn og takket være dette blir jeg nå sittende og lengte etter det jeg ikke har klart å få tankene mine bort i fra helt siden 8. August i fjor, nemlig Sosialistisk ungdoms sommerleir. Jeg kan nesten ikke vente med å få satt mine to små bein, (jeg har faktisk gått ned til str. 36 i sko nå) på den fantastiske sørlandsperlen ved navn Risøya. Hvert år samles flere hundre sosialister for å kose seg i sola, treffe gamle venner og få nye venner. Vi får en flott sjanse til å lære masse nytt og ha gode diskusjoner. I år blir det innledninger om alt fra ” Spydkastets fallende tendens” og ”Hva er igjen av Marx?” til ”Sosialistisk Elevråd”. Årets politiske program er bedre enn noen sinne.
Litt seinere på dagen kan du velge og vrake i en haug av kulturelle verksteder, som Feministisk sjølforsvar, Rødt teater, Radio og Tegneseriekurs. Her ville jeg hatt seriøse problemer med å velge!
Sannsynligvis er du en av de mange som allerede er overbevist om at Sosialistisk Ungdoms sommerleir er stedet å være 1.-6. August, men bare for å være for å være sikker på at du vet hvor utrolig kult sommerleir er jeg nødt til å nevne; fotballturnering, SU Grand Prix, herlig vær, masser av badning, flere hundre revolusjonære, koselige stunder rundt bålet og masser av bra underholdning med bra band.
Helt til slutt, det som er aller best med SU sine arrangementer, og da må du gange det med 5 siden det er sommerleir det er snakk om, er at man alltid drar hjem full av inspirasjon, nye ideer og en haug med pågangsmot til å få gjennomført alle de bra sakene man jobber for!

Vi sees på leir

stryk i frihet

Stryk i Frihet

FpU’s leder Trond Birkedal, skriver i Nationen om FpU’s syn på distriktspolitikk her.
Vell, kjære Trond, du har nok ikke helt skjønt hva det dreier seg om. Det er ingen hemmelighet at FpU og deres moderparti, FrP, ønsker så lite innblanding fra staten som mulig, på nesten alle samfunnsområder. De snakker om frihet til å velge og tror at en samfunnsutvikling som er til det beste for folk flest vil komme naturlig så lenge staten slutter å blande seg inn. Ideen er god den, men når vi har et samfunnssystem som kapital foran menneskelige behov blir denne tanken litt bisarr.

Jeg utelukker ikke at noen flytter inn til byen ganske enkelt fordi de liker seg best der, men man må se at det finnes mange andre aspekter å ta hensyn til.
Ta for eksempel behovet for arbeidsplasser. En av de viktigste grunne til at folk flytter inn til byene er at det ikke finnes nok muligheter for å få seg en jobb i bygdene. Grunnen til de få arbeidsplassene er at det lønner seg for bedriftene å ha arbeidsplassene inne i byen.
En annen viktig ting å ta med i beregningene er mulighetene til utdanning. Mange unge er tvunget til å flytte inn til de store byene fordi utdanningsmulighetene ikke finnes.
I tilegg til disse to tingene er det så mye annet som spiller inn, som f.eks muligheten til å komme seg rundt om kring, altså et skikkelig kollektivtilbud, muligheten til å drive med det du vil på fritida og mye mye mer. La oss sammenlikne regnestykkene


FpUs regnestykke:
1 person
-muligheter til utdanning
-jobbmuligheter
-fritidsaktiviteter
-kollektivtransport
-statlig innblanding
= frihet

Mitt regnestykke
1 person
+muligheten til å ta akkurat den utdanninga du vil.
+jobbmuligheter
+retten til å drive med det du har lyst til på fritida di
+et skikkelig kollektivtilbud
+statlig innblanding
=frihet

Hadde dette vært eksamen ville nok ikke FpU fått ståkarakter. Jeg tenker på frihet som det å ha muligheten til å leve livet sitt slik man ønsker. Jeg meiner det blir kunstig å snakke om frihet når man ikke ser på hva som påvirker folks muligheter til å leve livet sitt slik de ønsker og nettopp derfor er det viktig at staten jobber for at vi skal ha levende byger, hvis ikke tvinges folk til å flytte inn til byen.

FpU kan snakk om Lexuser og Oliventrær så mye de bare orker (gir meining for de som sjekka ut linken), men de har fremdeles ikke skjønt hva det dreier seg om!

Valgets kvaler...

Grete og Mari handler til Roskilde:

Mari: skal jeg kjøpe hvite eller rosa q-tips?
Grete (en smule sakrastisk) :kjøp de blå, de matcher jakka di!
Mari:(fryktelig gira):nei, nei, nei: jeg må jo ha de Rosa, de matcher jo toalettveska!

Min pakkeliste til Roskilde

Bilde av Mamma
Sovepose
Liggeunderlag
Veske
Anti-tjuv veske
Klær:
Bikini
Undertøy. Noe matchende og noe digg
Sokker, ullsokker og halvsokker
Bukse
Gensere( en varm og resten tynne)
Kjole
Shorts
Strømpebukse
Regntøy
Nattklær
t-skjorter/singlet
2 håndklær, et stort og et lite
støvler
sandaler
Shampo, balsam såpe
Våtservietter
Hårspray
Deo
Parfyme
Tannbørste
Tannkrem
Sminke
Paracet
Plaster(vanlig og gnagsårplaster)
Krem
Stasj
Mobil med lader
Kortstokk
Vitaminer
Solkrem
Solbriller
Stormkjøkken
Engangskamera
Stol
Teppe
Drikkeflaske
Dorull
Penger
Billett
Taug til å tørke klær på
Plastpose til skittentøy
Bok
P-piller/kondomer
Tallerken, bestikk og drikkeflaske
Vifte
Lommekniv
Hengelås til teltet
Lommelykt så man kan gå på jakt etter kjekkesjørøvere sammen med Mari!

Hurramegrundt!

Helsedirektoratet har foreslått å gjøre angrepillen tilgjengelig på matbutikken. Fantastisk er den første tanken som slår meg. Angrepillen må taes innen 72 timer, men bør taes innen 12 timer. At den er så lett tilgjengelig som mulig må ta være et viktig poeng. Kanskje vi til og med skulle gjøre det mulig å kjøpe den på bensinstasjonen?

I Lillehammer har vi nok tenåringsmødre fra før, tenkt om vi ikke hadde hatt retten til å ta abort eller bruke en angrepille? Jeg meiner ikke å si at tenåringsmødre er negativt, men at jenter som ikke ønsker å bli mødre for all del må få slippe det.

Så kommer KrF på banen. I følge dem det å selge en slik pille i matbutikken fryktelig farlig. Ja for all del, tenk på alle de stakkars jentene som er så heldige at de i stedet risikerer å gå igjennom en abort. Nei forresten, KrF er jo i mot dette og.
Hadde vi alle vært gode kristne mennesker og gjort som KrFerne; venta med å pule til vi hadde gifta oss kunne jo detta funka fint, men beklager. Ungdommer har det gøy med hverandre og vi har sex. Det er en realitet vi er nødt til å leve med. Hvorfor ikke da gjøre det lettere å forhindre vonde og vanskelige situasjoner? For hvis noen er så freidige å tro at jenter tar lett på å gjennomføre en abort, eller at angrepillen er det mest brukte prevensjonsmiddelet, må de ta en ny runde med seg selv!

Pust dypt!

Jeg midt i værste eksamenstida. Rrapporter og forbredelsesdager, stressa medelever og anspendte lærere herjer rundt meg. Til dere som er i min situasjon har jeg bare en ting å si: Jack Johnson! Den mest fantastiske, avslappende og inspirerende musikken ejg har hørt om på lange tider. Lytt til Constellations med Jack Johnson og ta deg en yoghurtis med jordbærstrø i bunnen og på toppen (ikke den kunstige ekle typen). Verden blir plutselig 100 ganger vakrere.

Velkommen velkommen. Dette er min aller første blogg i mitt kanskje litt korte, men veldig lærerike liv. Tenkte jeg skulle kaste meg på denne bloggbølgen og prøve å sette ord på noen av de underbare tankene som surrer rundt i hodet mitt. Men nå må du jo være fryktelig forvirra, kanskje jeg skal si litt om meg selv? Eller nei, jeg tror vi prøver å beholde mystikken så lenge som mulig. Før jeg veit ordet av det sier jeg noe jeg angrer på og da er det gjort. Jeg aner ikke hva man skriver påen slik sak. Må titte litt på andre blogger først så kommer jeg tilbake med noe mer....

Fru Grete