Vi trenger mye Thousand Island

Etter å ha liggi på latsida når det gjelder å oppdatere bloggen min førte regjeringas utspill om CO2 deponering på gasskraftverk til akutt skrivekløe.
Nå har regjeringa inngått en avtale med Statoil som sier at de ikke trenger å fikse CO2 rensing før 4 år etter gasskraftverket er bygget. Dette er et tydelig signal om hva som prioriteres, forholdet til Statoil går framfor en real miljøpolitikk.

Det er helt tydelig at SV, som egentlig har politikk mot CO2 forurensende gasskraftverk, blir fullstendig overkjørt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Ap er ikke akkurat kjent for å ha en miljøpolitikk som glitrer.

I tilegg strider dette mot regjeringens egen Soria Moria erklæring som sier følgende:
”Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner skal basere seg på CO2 fjerning”

Et sted er grensa nødt til å gå. Uansett hvor mye Thousand Island man tar på, er det ikke digg å svelge kameler. Det gjelder i alle fall når de er store som hvaler.

Argumentasjonen fra de som meiner det er viktig at vi fortsetter å være i regjering er at alternativet er så mye verre. Hva slags argumentasjon er det? En er da i regjering fordi en meiner en kan utrette noe og SV har faktisk klart å få igjennom noen bra saker, men likevel. Man går ikke inn i regjering for å være bremsekloss, man gjør det fordi man vil være byggekloss for noe bedre. En politikk vanlige folk tjener på og det håper jeg er det eneste vi får se framover.